I Norge var det gode tider med stor byggeaktivitet i siste halvdel av 1700-tallet, og klassisismen fikk stor innflytelse ved bygging av gods og herregårder.
Louis seize (ca 1770 – 1810) var en overgang med elementer både fra rokokkostilen og trekk fra empirens enklere formspråk. Vinduer ble gjerne omrammet av dekorelementer som tannsnitt.
Empirestilen (ca 1810 – 1850) tok utgangspunkt i å etterligne antikke forbilder. Enklere listverk, men gjerne monumentale dørlister.
- Den vanligste vindustypen i empireperioden har to rammer med tre ruter i høyden.
- Større hus hadde gjerne 4 ruter i høyden, eller krysspostvindu (4-rams) med to ruter i nedre (og eventuelt øvre) rammer.
- Karmene var ofte grå eller hvite, og omrammingen kunne være mørkebrun. Monumentale bygg hadde gjerne mørkegrønne dører og vinduer.
- Bildet viser iSOKiTT® med malte hjørnejern og dråpehengsler. På dette vinduet er det også overfals på rammene mot midtpost, og redusert klaring mellom bunnramme og bunnkarm.
- Hjørnejern til empire har gjerne en enklere utforming.
Kilde: Bygg og Bevar
