Om u-verdi for vinduer
I dette innlegget vil vi forsøke å forklare litt nærmere om u-verdi og krav, og da spesielt rettet mot vinduer til bygninger med vernerestriksjoner.
TEK 17 – generelt om krav til u-verdi
Det er en ganske utbredt misforståelse at TEK 17 setter krav om at u-verdi for glass-/ vindu-/ dørareal i bygget skal være 0,8 W/(m2K). Det riktige er at minimumskravet er 1,2.
De ulike minimumskravene for u-verdi for yttervegg, tak, gulv og glass/ vindu/ dører skal i utgangspunktet oppfylles hver for seg, men det gis mulighet til å fravike ved å omfordele. Det totale varmetapet for bygningen skal likevel ikke øke.
En annen vanlig misforståelse er at et enkeltvindu ikke skal ha høyere u-verdi enn minimumskravet. Det er totalt snitt for alle glass/ vindu/ dører som skal legges til grunn, altså kan noen vinduer ha høyere u-verdi dersom andre har lavere. Gjennomsnittlig u-verdi for alle vinduer/ dører oppgis alltid i våre tilbud.
Hvor stor andel glass/ vindu/ dører utgjør av totalt oppvarmet BRA, har innvirkning på krav til u-verdi. Under er noen eksempler:
Det er prosjekterende som er ansvarlig for energiregnskap, og må beskrive krav til u-verdi for vinduer/ dører.
For bygninger med laftede yttervegger gjelder egne krav for minimumsnivå for energieffektivitet. Minimumskravet for vinduer er fremdeles 1,2.
Les mer i kapittelet om energi i TEK 17:
https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/14/innledning-til-kapittel-14-energi/
Vinduer til eldre bygninger
Dersom man skal skifte ut vinduer i en eksiterende bygning er det ikke nødvendigvis et tiltak etter plan- og bygningsloven, som omfattes av kravene i TEK 17. Det kan være vanskelig å skille mellom hvorvidt det dreier seg om tiltak eller vedlikehold. Dette må eventuelt avklares.
Generelt kan vi si at treverk gjennomgående har dårligere u-verdi enn nyere isolerglass. Nybygg i dag har gjerne store vindusflater og mye fastkarmer, og det er da uproblematisk å klare krav om u-verdi 0,8.
På eldre hus er det imidlertid vanligere med mindre vinduer, og gjerne flere rammer og kanskje også sprosser. Altså gjennomgående mer treverk på vinduene enn på nye hus med «moderne» vinduer. Da er det ofte ikke mulig å klare u-verdi så lavt som 0,8.
Gjennomsnittsberegning av u-verdi på vinduer er et særnorsk krav. I våre naboland og EU er det u-verdi for et 1-rams referansevindu på 1230 x 1480 uten sprosser som blir lagt til grunn. Under viser vi eksempler på hvordan u-verdi slår ut med ulike varianter av denne størrelse på våre iSOKiTT®-vinduer.
Dersom du har gamle originale vinduer som ønskes bevart, men likevel ønsker å redusere varmetapet, så kan innvendige varevinduer være en god løsning.
U-verdi vs. lydkrav
Dersom det er krav til vinduer med høy grad av lydisolering, må det gjerne brukes 2-lags glass som har best lydverdi. Dermed kan man ikke levere like god u-verdi. Altså må man gjøre en avveining av hvorvidt u-verdi eller lydkrav skal prioriteres.
Noen eksempler på 2-rams vindu med like mål som vinduene over, og ulike lydglass:
Plassering av vinduer i vegg påvirker kuldebrotap
Hvor langt inn eller ut vinduer plasseres i veggen har vesentlig betydning for kuldebrotapet i en bygning. Tradisjonelt har vinduer blitt plassert ytterst i vegglivet. Det forenkler lufttetting og drenering av slagregn ved overgangen mellom vegg og vindu. Men varmeteknisk bør vinduet plasseres lenger inn i veggen. Plassering av vinduet en bit inn i vegglivet stiller strengere krav til tetting mot nedbør rundt vinduene.
Kilde: SINTEF Byggforsk
Utvendig dugg
Man bør være oppmerksom på at vinduer med god isolasjonsevne kan medføre utvendig dugg/ kondens, spesielt på kalde dager med høy luftfuktighet.
Hvilken u-verdi kan Bykle Vindu levere?
Det er det dessverre ikke noe enkelt svar på. Det kommer an på blant annet størrelse på vinduet, antall rammer, eventuelle lydkrav, om det skal ventil i vinduet og flere andre faktorer.
Generelt kan vi oppsummere:
- Desto mer treverk det er på et vindu, jo dårligere blir u-verdien (fordi selve glasset har bedre u-verdi enn treverket).
- Vinduer med flere rammer og små glassflater gir altså ikke like god u-verdi som 1-rams vindu med stor glassflate.
- På iSOKiTT® vil ikke sprosser ha innvirkning på u-verdien, men på kobla vindu vil gjennomgående sprosser føre til dårligere u-verdi.
- Antikvariske tilvalg i form av liten klaring mellom bunnramme og bunnkarm/ losholt, overfals mot midtpost og uttrekt bunnkarm/ losholt vil ha positiv innvirkning på u-verdi.
- Dobbel pakning vil ha positiv innvirkning på u-verdi.
- Spalteventil har negativ innvirkning på u-verdi.
- Gjennomgående sprosse har negativ innvirkning på u-verdi.
- Lydglass har ofte dårligere u-verdi.
- Kobla vindu med 1+2-lags glass har gjerne litt dårligere u-verdi enn iSOKiTT® med 3-lags glass, og litt bedre enn iSOKiTT® med 2-lags glass. Men sprosser/ antall ruter kan ha innvirkning.
- Vi kan klare lavere u-verdier enn eksemplene over, men da må vi ha tykkere glass. For å kunne bruke tykkere glass må ramme være uten profilering innvendig («Funkis»).
Om du trenger vinduer til ditt prosjekt, kan du gjerne sende oss en forespørsel med mål, spesifikasjoner og ønsket u-verdi. Så kan vi kalkulere og se hva vi klarer. I våre tilbud oppgir vi både u-verdi per vindu/ dør, og gjennomsnittlig for alle vindu og dører i tilbudet.
